Vet du hva som ødelegger avkastningen din?
Hjernen din. Tilpasset et liv på savannen, er vi fra naturen dårlig rustet til å forvalte egne sparepenger.
Nobelprisvinneren Daniel Kahneman viste dette. For eksempel avkledde han investorer som de irasjonelle og instinktdrevne urmenneskene vi er. Han døde 27. mars. Men funnene fra forskningen hans lever videre, og her får du en smakebit.
Hold deg fast. Her er fire måter hjernen din spenner bein på avkastningen din, og hva du kan gjøre for å hindre at det skjer deg.
1. Henger deg opp i her og nå
Hjernen vår er god til å forholde seg til nylige hendelser.
Det slår ut på merkelige vis:
- Folk slutter å fly etter et stort flykrasj
- Naboen tør ikke svømme i havet fordi en surfer ble spist av hai i Australia
Fenomenet kalles nyhetskjevhet, og forklarer hvorfor det føles så feil å investere etter store børsfall. Tankegangen går omtrent slik: Globale indeksfond falt nettopp 15%. Derfor skal det selvsagt fortsette å falle, er det lett å tenke.
Men det er hjernen din som lurer deg.
Er det noe børsfall har vist å være, så er det et godt tidspunkt for å kjøpe mer.
Tips: Zoom ut og se tilbake på historien. Til tross alskens kriser har det globale aksjemarkedet gitt god avkastning.
Husk at du må være riktig investert, enten i et fond å spare i eller din egen portefølje.
2. Tror du vet hva som skjer
En annen felle er at du har lett for å tro at du vet hva som skjer. Selv om hva du “vet” ikke stemmer med virkeligheten.
Den er lei.
Ta for eksempel finanskrisen i 2008. Mange ser i dag tilbake og skryter uhemmet av hvordan de så denne katastrofen komme. Likevel blødde investeringsporteføljene deres like mye som andres, mens aksjemarkedet falt nesten 50%.
Hvis de virkelig var synske, burde de ikke ha tjent penger? Slik hedgefondforvalteren John Paulson tjente sine milliarder?
Tips: Vit at du ikke vet alt, og ikke undervurder din evne til å ignorere dette rådet. Ingen vet hvor aksjemarkedet skal i morgen.
3. Overdreven tro på egne evner
Den verste: Du har en tendens til å ha overdreven tro på dine egne evner.
For eksempel viste en undersøkelse at to av tre sjåfører mente de var bedre til å kjøre bil enn gjennomsnittet. Men matematisk er det umulig. Halvparten må være dårligere enn gjennomsnittet, for at det skal stemme.
Risiko i glemmeboka
Den samme troen får deg til å glemme risiko og satse alt på krypto, en aksje eller et bransjefond – som selvsagt skal mangedobles…
Med all informasjonen du har tilgjengelig, er det lett å tro at du vet hvor markedet svinger.
Men det er en illusjon. I verste fall leder det til trading, markedstiming eller spekulative veddemål, hvor du kan tape en stor del av sparepengene dine.
Tips: Løsningen er å gjenkjenne denne overdrevne troen i oss selv og andre. Inkludert forvaltere som du vurderer å investere med. Du bør også unngå å satse alt på en aksje, land eller bransje, og eie litt av hele verden i stedet.
Her ser du årlig avkastning for ulike lands aksjemarkeder siden 2009. Hvilke som gjør det best varierer fra ett år til det neste, og det er håpløst å spå.
Like greit å eie litt av "hele verden". @NovelInvestor pic.twitter.com/25EEwUQlDI
— Finansnerden💰 (@Finansnerden) April 7, 2024
4. Søker bekreftende informasjon
Du har også en tendens til å søke informasjon som bekrefter at du har rett.
Investorer snubler i denne fellen hele tiden. Si du ønsker å kjøpe et gitt eiendomsfond. Du søker så informasjon som viser at fondet er et godt valg. For eksempel hva fondsselskapet selv sier om fondet på hjemmesiden sin og forvalterens egne skriverier.
Samme med enkeltaksjer og krypto. Prater du kun med folk som sier bitcoin er topp, risikerer du å ikke forstå risikoen. Ekkokamre er din fiende som investor!
I stedet burde du gjøre det motsatte.
Tips: Søk motstridende informasjon og se om ideene dine holder vann før du kaster sparepengene dine etter dem. Det enkleste? Be noen om å være djevelens advokat, og fortelle deg hvorfor du ikke burde kjøpe eller selge investeringen.
Fornuft og disiplin vil gi deg bedre avkastning enn instinkter og følelser.
En versjon av dette innlegget ble først publisert i Finansnerdens nyhetsbrev 8. april 2024. Lyst på mer som dette? Meld deg på ved å fylle ut skjemaet under.
Hei.
Takk for gode blogger. Kun er liten kommentar til dette avsnittet
«For eksempel viste en undersøkelse at to av tre sjåfører mente de var bedre til å kjøre bil enn gjennomsnittet. Men matematisk er det umulig. Halvparten må være dårligere enn gjennomsnittet, for at det skal stemme.»
Dette er i høyeste grad matematisk mulig fordi gjennomsnittet har ingenting med antallet på hver side. Gitt en skala fra 0 (dårligst) til 100 (best) for 3 førere der 2 stk scorer 100 og den tredje scorer 0. Gjennomsnittet blir 66,67 dvs at de 2 førstnevnte er begge bedre enn gjennomsnittet. I et ekstremtilfelle kan du få antallet som er bedre enn gjennomsnittet så nær du vil men ikke lik 100%, så lenge det er en haug med feilfrie førere i tillegg til tante Olga som ikke vet hvordan rattet og gassen fungerer.
Jeg skjønner konseptet og har stor tro på at alle har overdreven tro på egne ferdigheter men hva som er matematisk mulig er en litt annen ting.