Har du fått med deg at Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere for norske husholdninger å få innvilget lån uten sikkerhet?
I 2018 hadde norske husholdninger til sammen 108,4 milliarder kroner i usikret gjeld. Myndighetene mener tallet er for høyt og har varslet flere tiltak for å stramme inn på lånefesten.
Tilsynet mener at folk flest har tatt opp for mye gjeld og er redd for at mange kan ende opp med å misligholde lånene sine. Etter flere år med superlav rente kan det tyde på at festen snart er over. Sentralbanken har signalisert gjentatte ganger at flere rentehevinger står på trappene.
Retningslinjer blir til forskrift
På bakgrunn av dette utarbeidet finanstilsynet sommeren 2017 nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis av forbrukslån. Ikke alle bankene valgte å følge retningslinjene, dessverre. Derfor foreslår tilsynet at disse retningslinjene nå skal gjøres om til en forskrift, slik at alle banker og finansieringsselskaper blir pålagt å følge reglene til punkt og prikke.
Hovedpoenget med de nye reglene er å ivareta forbrukernes interesser ved å regulere bankenes utlånspraksis. Reglene skal omfatte all usikret kreditt, og det vil da være snakk om strengere regulering av forbrukslån, kredittkort og kjøpskreditter. Det er noe også VG har tatt til orde for tidligere. Et unntak gjøres for refinansiering av lån, som vi kommer tilbake til senere.
Hvilke innstramminger vil komme
Tiltakene som vil settes i verk handler først og fremst om strengere krav til lånesøkers betjeningsevne og gjeldsgrad samt krav om kortere nedbetalingstid på forbrukslån. I tillegg vil det bli opprettet et gjeldsregister hvor bankene har delt tilgang.
Betjeningsevne
For å forhindre at flere havner i en gjeldskrise, ønsker Finanstilsynet å skjerpe kravene om betjeningsevne. Lånesøkere som ønsker et forbrukslån må kunne tåle en renteøkning på 5% av sin samlede gjeld for å få innvilget nytt lån. Dette gjelder også dersom man ønsker å øke sitt eksisterende lån.
Ikke nok med det, da mye tyder på at den ubrukte kredittrammen på kredittkort også vil regnes inn i gjelden. Akkurat dette punktet hersker det noe tvil om, så det gjenstår å se hva resultatet blir.
Gjeldsgrad
Det vil også stilles langt strengere krav til låntakternes maksimale gjeldsgrad, med hensikt om å skjerme de fra økonomisk risiko. Den samlede gjelden skal ikke overstige mer enn 5 ganger personens årlige inntekt. Dette betyr at mange personer med store boliglån vil få avslag på søknadene sine om lån uten sikkerhet.
Nedbetalingstiden forkortes
For at man skal slippe å sitte med et lån uten sikkerhet i mange år frem i tid, ønsker tilsynet en kortere løpetid på slike lån. Det skal i utgangspunktet ikke innvilges forbrukslån med lengre nedbetalingstid enn 5 år. Et unntak fra regelen er personer som vil refinansiere eksisterende lån. Disse vil likevel kunne få lengre nedbetalingstid der maksgrensen fastsettes til 15 år for refinansierte lånebeløp.
Nytt register for gjeld
Et nasjonalt gjeldsregister skal være på plass i løpet av sommeren 2019. Registeret skal gi bankene informasjon om all usikret kreditt privatpersoner har. Når bankene mottar en lånesøknad, skal de alltid sjekke med gjeldsregisteret hvor mye gjeld lånesøkeren har fra før. På denne måten blir vurderingsgrunnlaget for bankene mer korrekt enn det er i dag.
Dette betyr med andre ord at personer som allerede har forbrukslån fra før, ikke kan påta seg enda mer gjeld enn de vil kunne klare å betjene.
Noen avsluttende tanker
Med disse tiltakene vil det bli vanskeligere for mange å få innvilget nye forbrukslån, og gjeldsveksten vil bli redusert. Det mest positive med Finanstilsynets nye regler er at færre vil havne i et økonomisk uføre. I tillegg vil de som får innvilget forbrukslån etter de nye reglene, være mer sikre på at privatøkonomien vil tåle denne ekstra månedlige utgiftsposten.
Hei,
Jeg har nettopp funnet bloggen, og jeg ønsket å si takk for innleggene, de var veldig lærerikt!
B.
Hei Bella,
Hyggelig å høre at du liker denne vesle bloggen!