Hjernen din gjør deg dårlig egnet til å investere og forvalte penger.
I det du leser dette er hjernen din opptatt med å hindre at dårlige ting skal skje med deg. Den er alltid på vakt. Så fort hjernen din oppdager en mulig fare, selv om den ikke er reell, vil den handle raskt for å beskytte deg.
Dette var gode egenskaper å ha da vi levde på savannen for tusenvis av år siden. På den tiden kunne det bety forskjellen på liv og død. I dag derimot saboterer de avkastningen for deg når du prøver å investere sparepengene dine.
I dette innlegget vil du lære:
- Hva investorpsykologi er
- Hvorfor investorer får dårligere avkastning enn de burde
- At hjernen din er full av tankefeller som saboterer avkastningen din
- Hvilke tankefeller som er verst og tips til å ikke bli for hardt rammet
Hva er investorpsykologi?
Investorpsykologi handler om atferden din når du investerer, og hva som påvirker den. Det gjelder når du vurderer en investering så vel som valgene du gjør etter du har investert.
Dette er beslutninger som du gjør ut fra dine holdninger, erfaringer og preferanser. I tillegg prøver hjernen din å spare deg for tid med mentale snarveier når du gjør dem.
De pleide å handle om overlevelse, disse tankefellene som vi kaller dem. Men i dag tar de deg vekk fra rasjonell tenking og langsiktighet når du investerer.
Investorer får dårlig avkastning
Hemmeligheten til å bygge en formue er å investere nok penger, og på riktig måte.
Det er ikke vanskelig.
Likevel er historien full av investorer som gjør det motsatte av hva som er lurt. Ta for eksempel alle som solgte aksjefond i mars 2020, rett før nesten to år med rekordhøy avkastning.
Studier fra analysebyråene Dalbar og Morningstar viser det samme.
Investorer får dårligere avkastning enn markedet
Den gjennomsnittlige investor i aksjefond i USA fikk 8,01% årlig gjennomsnittlig avkastning fra 1993 til og med 2023, ifølge Dalbars rapport for 2024. Det er 2,14 prosentpoeng mindre i året enn aksjeindeksen S&P 500, som steg 10,15% gjennomsnittlig årlig i samme periode.
Du ser den samme tendensen over de siste ti og 20 årene.
Forskjellen?
Investerte du 100 000 kroner i 1993 og fikk den samme avkastningen, ville du fått omtrent 840 000 kroner mindre enn det amerikanske aksjemarkedet.
Investerte du en million kroner, var forskjellen rundt 8,4 millioner kroner.
Nå gjør Dalbar det enkelt og hiver investorer i alle typer aksjefond i samme kurv. Men siden amerikanere flest investerer i USA-fond, er det likevel en fin indikasjon.
Dårligere avkastning enn fondene de investerer i
Morningstar skiller på ulike typer fond i sin “Mind the Gap” analyse for 2024. Men konklusjonen er den samme:
Investorene får dårligere avkastning enn fondene de investerer i.
Bare se i figuren under.
Hva er det som skjer?
Investorene kjøper og selger fond til feil tider, konkluderer Dalbar og Morningstar.
Det er noe i det. Skal du greie å høste den gode avkastningen i aksjemarkedet må du være investert over tid. Da kan du ikke hoppe inn og ut av fond som en spretten gaselle.
Timing ødelegger avkastningen
Si du investerte 100 000 kroner i et globalt indeksfond 1. januar 1999, og var investert til 15. Juni 2021. Da ville du fått rundt 430 000 kroner.
Hva om du i stedet prøvde å time markedet underveis, og mistet noen av dagene med høyest avkastning?
Mistet du de beste:
- tre dagene ble det nesten 90 000 kroner mindre
- ti dagene ble det rundt 180 000 kroner mindre
- 30 dagene ble det over 320 000 kroner mindre
Tenk på det neste gang du vil selge fond fordi verden virker “usikker”.
Tankefellene saboterer oss
Nå er det for enkelt å si: “Investorene kjøper og selger til feil tid”. For bak den uheldige atferden finner vi tankefeller, som saboterer oss. Disse mentale snarveiene roter det til for deg når du prøver å investere pengene dine fornuftig.
Enkelte tankefeller er også farligere for avkastningen din enn andre. Nedenfor har jeg samlet de fem verste (det finnes flere), pluss hva du kan gjøre for å motvirke dem.
1. Overconfidence bias
Du har en tendens til å overdrive dine evner som investor. Det gjør det lett å glemme risiko og satse for mye på en aksje- eller bransjefond – som selvsagt skal dobles.
Men det er en dårlig idé.
Eksempel: Husker du det børsnoterte temafondet ARK Innovation ETF?
Lastet med aksjer i innovative (og ulønnsomme) teknologiselskaper, steg fondet over 250% fra mars 16. mars til 12. februar 2021. Flere lot seg forføre og investerte etter at fondet hadde steget mye, skråsikre på at det var en vinner.
Men investerte du i februar 2021, ville du tapt 80% av pengene i løpet av 2022.
Ja, så ille kan det gå.
Løsningen?
Tving deg til å eie litt av “hele verden”. Det gjør du enklest ved å ha en del av pengene i et globalt indeksfond, så kan du legge til flere fond om du vil. Vil du ha “moro”? Sett av 10% til risikable investeringer, men ikke mer enn du er villig til å tape.
>>Lær mer: Slik får du høyere avkastning med bransje- og temafond.
2. Ankereffekten
Du har også en tendens til å legge for mye vekt på et enkelt holdepunkt når du gjør en beslutning. I verste fall investerer du i noe på feil grunnlag.
Eksempel: Tenk tilbake på Ark Innovation ETF i februar 2021, etter at fondet hadde satt ny rekord og mer enn tredoblet seg på noen måneder.
De neste to ukene falt fondet rundt 15%, for så å stige noen prosent igjen. Men du var «ankret» fast på at fondet skulle tilbake til toppen på 157 dollar.
– Dette måtte jo være en kjøpsmulighet, ikke sant?
Dessverre bar det utforbakke og fondet er fortsatt 65% i minus siden.
Kanskje ville du gjort det annerledes om du vurderte verdsettelsen av selskapene?
Løsningen?
At et fond som har steget mye faller litt tilbake, er ikke nok til å si at det vil bli en bra investering. I stedet bør du gjøre en ordentlig vurdering når du lurer på hvorvidt noe er verdt å investere i.
3. Herding bias
Du liker å gjøre som alle andre. Vi kaller det å følge flokken, og det forklarer hvordan bobler kan bygge seg opp i alt fra aksjer til eiendom og krypto.
Eksempel: ARK Innovation ETF var et populært fond under pandemien. Her hjemme startet det med et innlegg av en blogger, for så å ta av på sosiale medier.
Alle skulle ha fondet, uten nødvendigvis å forstå risikoen. Avkastningen var høy, og det var nok til at fondet ble blant de mest kjøpte instrumentene hos Nordnet i 2020.
Sikrere tegn på at et fond vil havarere skal du lete lenge etter. I dag har investorene tapt mye penger, og fondet er fortsatt rundt 70% i minus fra toppen.
Løsningen?
Gjør dine egne vurderinger før du investerer i noe eller endrer porteføljen din. At “alle andre” investerer i noe er alene ikke en god nok grunn.
4. Recency bias
Du lar nylige hendelser veie tyngre når du skal gjøre en beslutning. Fenomenet forklarer blant annet hvorfor det føles så vondt å investere etter børsfall.
Eksempel: Si det globale indeksfondet ditt falt 20% i løpet av noen uker. Da er det lett å tenke at nå kan det kun falle videre og lure på om du bør selge.
Slik følte mange det på bunnen av børsfallet 14. mars 2020.
Men er det noe børsfall har vist å være, så er det et godt tidspunkt for å investere mer. Det var det også da, og det globale aksjemarkedet mer enn doblet seg siden.
Løsningen?
Zoom ut og se tilbake på aksjemarkedets historie. Til tross alskens kriser, har det globale aksjemarkedet hentet seg inn og gitt god avkastning over tid.
Men du må være riktig investert, i et fond eller din egen portefølje.
5. Confirmation bias
Du liker å høre at du har rett. Det gjør det fristende å kun søke informasjon som bekrefter det du allerede mener om en investering.
Eksempel: Si du fikk tilbud om å kjøpe aksjer i arbeidsgiveren din. Du spurte kollegaene i produksjonsavdelingen, som allerede hadde investert. Alle var enige i at det var lurt, så du brydde deg ikke om å diskutere investeringen med andre.
Så et par år senere erklæres selskapet konkurs. Du mister inntekten din pluss pengene du investerte. Noe med “utdaterte produkter” ble nevnt i media…
En kort prat med bedriftens kunder, og du ville kanskje sett den komme?
Løsningen?
Søk motstridende informasjon for å sjekke om ideene dine holder vann før du investerer. Det enkleste? Be noen om å fortelle deg hvorfor du ikke burde kjøpe eller selge investeringen.
Bonus: Feilen alle investorer gjør
Du ser andre investorer gjøre dårlige valg. De kjøper aksjetipsene i Finansavisen, sparrer med folk som har like meninger og får panikk når børsen faller 10%.
Da er det lett å le og glemme at du gjør de samme feilene selv. Det kalles “blind spot bias” og forklarer hvorfor det er så lett å gå i tankefellene over, selv om du vet om dem.
Vær ikke flau.
Nøkkelen er å gjøre færre feil
Du er bare et menneske, som resten av oss. Uansett hvor godt du mener det, er det umulig å ikke gå i noen av tankefellene.
Heldigvis kan du med disse grepene unngå å bli rammet for hardt:
- Velg fond og lag porteføljen din ut fra deg og hva du ønsker å oppnå
- Tving deg selv til å eie litt av “hele verden” i porteføljen din
- Skal du spekulere? Sett av 10% av porteføljen, så du ikke taper for mye om du tar feil
- Stopp og tenk. Alltid gjør egne og grundige vurderinger før du gjør noe
- Zoom ut og se tilbake på aksjemarkedets historie så du ikke glemmer
- Søk motstridende informasjon for å sjekke om ideene dine holder vann
- Vær ydmyk og husk at du er like sårbar for å gjøre feil som andre
Det er slik vellykkede investorer hindrer tankefeller fra å ødelegge avkastningen.
For å oppsummere: Investorer får dårligere avkastning enn fondene de investerer i fordi de kjøper og selger til feil tider. Det skyldes tankefeller som tar deg vekk fra rasjonelle beslutninger og langsiktighet. Du kan ikke unngå dem helt. Men du kan gjøre grep og hindre at avkastningen din blir for hardt rammet.
>>Lær mer: Slik lager du din egen portefølje i 5 steg