Prisen på bitcoin steg til en million kroner, og vipps skal alle investere i kryptovaluta.
Men sjansen for å tape penger i krypto er høy. Selv når du har flaks og investerer i en vinner, kan du gå glipp av gevinsten fordi svingningene skremmer deg til å selge på feil tidspunkt. Da kan det være greit med noen veiledende tips på veien.
Jeg har derfor laget denne guiden for å hjelpe deg med å investere i krypto.
Innholdsfortegnelse:
Hva er krypto?
Kryptovaluta er digitale valutaer bygget på blokkjedeteknologi. Du kan se det som digitale penger eller eiendeler, som kan sendes fritt mellom personer med tilgang til internett.
Ordet “krypto” kommer av at kryptografi, som er vitenskapen for å holde informasjon hemmelig, er sentral i blokkjedeteknologien, som krypto bygger på.
Hvordan fungerer krypto?
Blokkjeden en kryptovaluta som bitcoin er lagret på, er et nettverk av deltakere på internett som ved hjelp av teknologiske løsninger holder styr på hvem som eier hva, hvem som har brukt hvor mye, og så videre, av disse pengene.
Det skjer uten at en sentral enhet, som en bank sitter i mellom og godkjenner transaksjoner på nettverket. Dermed kan du sende penger, like enkelt som vipps, bare du har internett. Samtidig har du et system som passer på at du faktisk har pengene du sender, og at ingen «jukser».
Hvorfor investere i kryptovaluta?
Enkelte kryptovalutaer har vist å kunne gi høy avkastning. Ta for eksempel bitcoin, den første og største kryptovalutaen, som har steget over 65 000% i verdi siden april 2013 i dollar.
Det er som at 100 000 kroner skulle vokse til nesten 65,2 millioner kroner på elleve år. Til sammenligning ville 100 000 i globale indeksfond gitt rundt 746 000 kroner i samme periode. Det er 64,4 millioner mindre enn om du puttet pengene i bitcoin.
Ja, det lett å være etterpåklok. Men det viser hvordan kryptovaluta kan bidra til høyere avkastning i en portefølje i kombinasjon med fond.
Kryptovaluta i portefølje
Si du investerte 100 000 kroner i en portefølje 12. november 2014, hvor du satte av fem prosent til å investere i kryptovaluta.
Pengene fordelte du som følger:
- 95 000 kroner i et globalt indeksfond
- 5 000 kroner i bitcoin
Ti år senere hadde du over 2,1 millioner kroner. Mens de 95 000 kronene i indeksfond vokste til nesten 390 000 kroner, så vokste de 5 000 kronene i bitcoin til over 1,7 millioner. Her fikk du 1,7 millioner mer enn hva du ellers ville fordi du inkluderte litt bitcoin.
Ikke dårlig, eller hva?
Nå ville ingen fått det resultatet i praksis. Regler for rebalansering ville sørget for at du solgte av gevinsten underveis for å kjøpe mer fond. Hvis det var riktig for deg å ha 95% av pengene i et globalt indeksfond, ville det være uansvarlig av deg å la bitcoin utgjøre for mye!
Likevel ville du fått mye høyere avkastning enn i globale indeksfond.
Stor sjanse for å tape penger
De fleste kryptovalutaer blir lite verdt. Over 14 000 kryptovalutaer har gått i null siden 2014! Mange av de gjenværende kryptovalutaene er også halvdøde eller overflødige prosjekter.
Ta for eksempel Bitcoin Cash, som ble skilt ut av bitcoin i 2018 etter at en gruppe utviklere ikke likte retningen prosjektet tok. Siden 20. desember 2017 er Bitcoin Cash i dag fortsatt -88%. Det er som at 100 000 kroner skulle reduseres til 12 000 kroner.
Ja, ved å investere i kryptovaluta kan du få mye høyere avkastning enn i aksjefond. Men du risikerer også å tape pengene du investerer.
Selv om du greide å investere i en vinner, som bitcoin, var svingningene så store at de fleste ikke greide å være investert. Bare se prisutviklingen under. Du mister fort motet om du går på et fall eller to på -61% til -84% i løpet av et par år.
Forskjellige typer kryptovaluta
Du har flere tusen kryptovalutaer å velge i, og det lanseres stadig nye. For eksempel finnes det 15 326 kryptovalutaer i det jeg skriver dette.
Alle har ulike formål og bruksområder. Mens noen er laget for å oppbevare verdier og gjøre betalinger, fungerer andre som internett hvor du kan bygge applikasjoner. Under har du fire kategorier for å kategorisere krypto med eksempler.
Oppbevaring av verdi og betaling
Bitcoin (BTC): Bitcoin er verdens største og første kryptovaluta, lansert i januar 2009 av en anonym person eller gruppe under navnet Satoshi Nakamoto. Det ble starten på en ny type investering som ikke kontrolleres av bankene og er helt digital.
Egenskapene inkluderer: Desentralisering, kan ikke manipuleres og knapphet (fordi det kun vil finnes 21 millioner bitcoin). Det gjør det mulig å omkonstruere penger, som fungerer som byttemiddel, oppbevaring av verdi og regneenhet, til en verdensvaluta som er akseptert overalt så lenge du har internettforbindelse.
For å gjøre det enkelt kan du se bitcoin som “digital gull”. Mange ser det også som en forsikring i tilfelle dagens pengesystem skulle kollapse.
Litecoin (LTC): Litecoin ligner bitcoin, men har noen modifiserte funksjoner. Hensikten med disse er å få flere til å ta i bruk kryptovaluta. Tanken er at litecoin skal brukes til å handle varer med lavere kostnad, som kaffe og klær.
Monero (XMR): Monero er en av de første kryptovalutaene som er laget for å ikke kunne spores. Det vil si at transaksjonene på blokkjeden er skjult, slik at ingen kan se hvor en overføring ble sendt fra eller til, eller størrelsen på beløpet.
Plattformer for å bygge applikasjoner
Ethereum (ETH): Ethereum er en kryptovaluta med en blokkjede, som lar utviklere opprette smartkontrakter og bygge desentraliserte applikasjoner. Dette kan være forskjellige typer programmer, alt fra enkle spill til desentralisert finans, slik som lån og mer.
Litt enkelt kan du si at Ethereum blokkjeden er som “internett”, hvor du kan bygge applikasjoner, som Uber-appen.
Solana (SOL): Solana er kanskje ethereums største rival, og blokkjeden er laget for å bygge skalerbare og desentraliserte applikasjoner. Igjen, tenk “internett”. Solana er en av de raskeste blokkjedene og sies å kunne håndtere opptil 65 000 transaksjoner i sekundet.
Desentralistert finans
Desentralisert finans er prosjekter bygget på en desentralisert blokkjede, som Ethereum. Her tilbys tradisjonelle finansprodukter, som lån og veksling, uten banker som mellommenn.
Vi kaller det “DeFi” fordi alt skjer på en desentralisert plattform uten behov for konto eller kundeforhold. I stedet signerer man transaksjoner og kommuniserer med forskjellige typer smartkontrakter. Mange av disse produktene er i dag bygget på Ethereum blokkjeden.
Eksempler på DeFi produkter:
Uniswap: Uniswap er en desentralisert børs (DEX) bygget på Ethereum blokkjeden. I motsetning til tradisjonelle børser, som er avhengige av mellommenn for å gjennomføre transaksjoner, opererer uniswap uavhengig ved hjelp av smartkontrakter.
Aave: Aave er en desentralisert plattform på blant annet Ethereum blokkjeden. Her kan brukere låne og låne ut kryptovaluta mot å betale eller motta renter, uten behov for banker. Aave fungerer gjennom smartkontrakter som automatiserer og sikrer låneprosessen.
Stabile kryptovalutaer
Stabile kryptovalutaer kalles “stablecoins” og er vanligvis knyttet opp mot amerikanske dollar. Det betyr at en kryptovaluta som er laget for å følge dollaren, som Tether (USDT), vil forsøke å gjenspeile verdien av en dollar over tid.
Hvordan investere i krypto?
Du kan investere i kryptovaluta ved å investere i fond som prøver å gjenskape prisen i en kryptovaluta. En annen måte er å kjøpe aksjer i selskaper som forventes å tjene på at flere bruker krypto og at prisene stiger. Eller du kan kjøpe kryptovaluta direkte selv.
Børsnoterte fond (ETF-er)
Du har børsnoterte fond som prøver å gjenskape prisutviklingen i en kryptovaluta, som bitcoin, etter kostnader. Enten ved å eie kryptoen direkte eller gjennom fremtidskontrakter.
Eksempel: En Bitcoin ETF forsøker å gjenskape prisutviklingen en-til-en. Så stiger bitcoin 5%, vil ETF`en stige omtrent 5% minus kostnader.
Foreløpig har vi børsnoterte fond for bitcoin og ethereum. Jeg mener da fond som faktisk eier krypto, som iShares Bitcoin Trust (IBIT). Dessverre får du ikke lenger kjøpt disse fordi de er registrert i USA, og må ta til takke med europeiske varianter.
Det nærmeste blir da børsnoterte sertifikater (ETN-er), som:
- Fidelity Physical Bitcoin ETP (FBTC): Eier bitcoin og koster 0,35% i året
- Wisdom Tree Physical Bitcoin (WBIT): Eier bitcoin og koster 0,35% i året
- Invesco Physical Bitcoin (BTIC): Eier bitcoin og koster 0,39% i året
Alle prøver å følge utviklingen i bitcoin, og har mål om å levere avkastningen på bitcoin de eier minus kostnader. Nærmere kommer du ikke de amerikanske ETF-ene i Europa. Men så lenge de eier bitcoin og lagrer dem ordentlig, er forskjellen minimal.
Husk: Kostnader for å kjøpe og selge ETN-er kommer i tillegg til forvaltningsgebyret. Fond og sertifikater kan også avvike fra utviklingen på kryptoen de følger, og du kan tape investert beløp.
Aksjer i selskaper som tjener på krypto
Du kan kjøpe aksjer i selskaper som forventes å tjene på at krypto gjør det bra. Det kan være selskaper som drifter datasentre for kryptovaluta, børser og mer.
Eksempel: Amerikanske selskapet MicroStrategy (MSTR) eier 252 200 Bitcoin til en verdi av rundt 247 milliarder kroner i det jeg skriver dette. Aksjekursen reflekterer nå i realiteten utviklingen til bitcoin-beholdningen, i stedet for selskapets drift ellers.
Kjøper du aksjer i Micro Strategy får du i praksis et belånt veddemål på bitcoin. Jeg vet ikke med deg, men selskapets aksjekurs har den villeste utviklingen jeg noen gang har sett.
Kjøpe krypto direkte
Du kan kjøpe kryptovaluta direkte over en kryptobørs. Det vil si en markedsplass som tilrettelegger for kjøp og salg av bitcoin, ethereum og andre kryptovalutaer.
Det er hvordan jeg gjør det selv, og er den «riktige» måten å eie krypto på. Da unngår du også prisavvikene, som du kan oppleve i fond, sertifikater og aksjer, og kan handle døgnet rundt.
Hvor bør du kjøpe krypto?
Noen kryptobørser tilbyr bedre priser enn andre. Det blir som når du skal kjøpe fond, og ulike plattformer tilbyr samme fond til forskjellige priser.
La oss ta en kikk på de norske kryptobørsene.
Prisforskjeller hos kryptobørsene
Under ser du hva du samlet ville betalt for å kjøpe bitcoin fredag 15. november 2024 klokken 14:51. Mens det hos FIRI kostet 1 011 407 kroner for en bitcoin, tok Bare Bitcoin 1 004 540 kroner og K33 Markets 1 002 736 kroner.
Forskjellen?
Si du skulle kjøpe 0,1 Bitcoin. Da ville du betalt:
- 101 140,7 kroner hos FIRI
- 100 454 kroner hos BareBitcoin
- 100 273,6 kroner hos K33 Markets
Det er opp til 867 kroner mer for samme mengde bitcoin hos Firi. Nå fokuserer K33 Markets på større investorer. Men du kunne fortsatt spart 687 kroner ved å kjøpe hos Bare Bitcoin.
Nå er prisene ovenfor kun et øyeblikksbilde. Men når jeg sjekker så er Firi stort sett dyrere enn Bare Bitcoin, NBX og K33 Markets. Det betyr at du generelt betaler mer når du kjøper krypto hos Firi, og får mindre tilbake når du selger.
Her kan du se prisforskjellen akkurat nå.
Under ser du utdrag fra prislistene til de norske kryptobørsene.
Kjøp/salg | Uttak bank | Innskudd bank | Innskudd kort mm.* | Send bitcoin ekstern wallett | |
---|---|---|---|---|---|
Bare Bitcoin | 0,7% | kr 49 | Gratis | 3,9% | 0,00003231 BTC |
Firi | 0,7% | kr 69 | Gratis | 3,9% (min. kr 100) | 0,0002 BTC |
NBX | 0,7% | kr 65 | Gratis | 4,5% | 0,0002 BTC |
K33 Markets | Ingen | Ingen | Gratis | NA | Ingen |
**K33 Markets tar betalt gjennom påslag på kjøps- og salgsprisen
Kilde: Prislister BareBitcoin, Firi, NBX og K33 Markets
Finansnerden sin vurdering
Jeg har her utelatt NBX. Årsaken er at de fremstår som en mer komplisert versjon av Firi, men med omtrent samme priser og utvalg av kryptovalutaer.
Bare Bitcoin: Bare Bitcoin er den enkleste og raskeste måten å kjøpe bitcoin på. Prisene deres er også blant de laveste. Perfekt om du kun skal ha bitcoin, og ikke har behov for en handelsplattform laget for profesjonelle tradere.
Du kan også få bedre pris om du ønsker å kjøpe bitcoin for en million eller mer. I tillegg slipper du beløpsgrenser for utbetaling, og kan fritt ta ut pengene dine som du vil.
Kjøp bitcoin hos Bare Bitcoin og få bitcoin for 100 kroner (annonselenke)
Firi: Firi er den dyreste kryptobørsen. Her vil du gå glipp av mye penger om du har tenkt å investere store beløp. Skal du derimot kjøpe ulike kryptovalutaer for noen tusenlapper og vil ha en enkel og brukervennlig løsning, kan Firi likevel være riktig for deg.
I tillegg har de en uttaksgrense på 300 000 kroner i døgnet. Det er nok en grunn til at Firi ikke passer om du skal investere flere hundre tusen eller mer.
Kjøp kryptovaluta hos Firi og få 55 kroner (annonselenke)
K33 Markets: K33 Markets gir deg typisk de beste prisene på kryptovaluta. Handelsplattformen de leverer er imponerende og laget for profesjonelle tradere. Perfekt om du ønsker å handle i flere kryptovalutaer enn kun bitcoin for større beløp.
Kravet om at du må kjøpe og selge kryptovaluta for minst 100 000 kroner i året for å være kunde gjør at de ikke er for alle.
Hvordan oppbevare krypto trygt?
Hvis du lar pengene dine stå på en kryptobørs kan du tape dem. Bare tenk på da børsen FTX kollapset i 2022 etter svindel. Eller hva med japanske Mt. Gox, hvor 850 000 av kundenes bitcoins forsvant fra 2011 til 2014.
Kalde nøkkelholdere
Du kan unngå dette ved å lagre kryptovalutaen din med en “hardware wallett”. På norsk kan du si kald nøkkelholder. For såkalte privatnøkler styrer tilgangen til bitcoin og annen kryptovaluta. Den som har tilgang til nøklene kan gjøre hva han vil med verdiene de tilhører.
Når du tar i bruk en “hardware wallett” betyr det at du overfører nøklene til kryptoen din til en enhet som ikke er koblet til internett, som Trezor eller Ledger.
Trezor og Ledger er i praksis som “banker”. Her vil du motta et langt passord og du må lage en egen pinkode til enheten din. Når du er i gang, sender du kryptovalutaen til enheten og kobler den fra internett, og så har du kryptoen din i kald lagring.
Tips: Har du store verdier i krypto? Da bør du spre verdiene på flere «hardware wallets». Så unngår du å miste alt om hackere eller andre skulle få tilgang til en av dem.
Har du kryptovaluta på børs?
Brukt riktig er en “hardware wallet” en av de sikreste måtene å oppbevare kryptovaluta på. Men det krever litt teknisk kunnskap, og du kan miste tilgangen til kryptoen din om du gjør feil.
Jeg skjønner derfor om du har kryptovalutaen din på børs. Mindre beløp, si noen ti tusen er det kanskje ikke så farlig med? Men runder du verdier for 100 000 kroner bør du begynne å tenke på hvordan du kan oppbevare kryptoen din sikrere.
Heldigvis tar de norske kryptobørsene sikkerheten alvorlig og er rustet mot det som er av trusler. Enkelte tilbyr også tjenester for å oppbevare større mengder krypto trygt. Så det finnes alternativer til å ha sin egen “hardware wallett”, om du skulle ønske det.
Tips til å tjene på krypto
Her har du noen gode tips som vil øke sjansen din for å tjene penger og ikke tape for mye når du investerer i kryptovaluta.
Ikke invester mer enn du kan tape
Krypto kan bli null verdt. Du bør derfor ikke la kryptovaluta utgjøre mer av porteføljen din enn hva du er komfortabel med å tape. Skal du først investere i kryptovaluta, bør det utgjøre såpass at du opplever en forskjell om det går bra. Men ikke mer enn at du kan leve med tapet om du tar feil.
Mer enn 10% av porteføljen i kryptovaluta og risikoen blir høy for de fleste. Under 5% og andelen blir typisk for liten til å utgjøre en forskjell (om du ikke har veldig flaks).
>>Lær mer: Slik gjør du risikable investeringer uten å tape for mye
Invester langsiktig
De som har tjent mest på å investere i kryptovaluta er de som kjøpte og satt i ro i flere år. Så lenge det ikke skjer noe drastisk med teknologien, er det best å kjøpe kryptovalutaene man tror på, for så å sitte i ro. Slik unngår du også å kaste bort livet ditt på å glo på kryptopriser.
Som vanlig må du alltid gjøre en skikkelig vurdering før du investerer. Selv eier jeg blant annet bitcoin i porteføljen min, som veddemål på en alternativ fremtid.
Ingen følelser
Som langsiktig investor kan du ikke bry deg om prisfall på 80% – det vil skje, tro meg. Mindre korreksjoner hvor kryptoen din faller 20-30% i verdi kan du se som trening til å håndtere de store nedturene. Hvis du da får panikk og lurer på om du bør selge, så eier du for mye.
For å oppsummere: Risikoen er høy når du investerer i kryptovaluta. Men er du heldig kan det bidra til høyere avkastning i porteføljen din. Det enkleste er å kjøpe fond som eier kryptovaluta, men det “riktige” er å kjøpe krypto direkte. Kjøper du krypto direkte er det lurt å velge en børs som gir deg gode priser. Bare ikke oppbevar krypto på børs om du har store verdier. Det sikreste er å bruke en “hardware wallett”, om du er teknisk av deg.
>>Lær mer: Slik lager du din egen portefølje med fond i 3 steg