Hvorfor du ikke skal ta opp forbrukslån, samt hvordan du kan nedbetale slik svinedyr gjeld raskt.
Vi er gale etter svinedyre forbrukslån. Til og med første halvår i år hadde nordmenn ca. kr 92 milliarder i forbruksgjeld. Det er nesten kr 17.000,- per hode, og inkluderer både forbrukslån og kredittkort. Sett anderledes, tilsvarer gjelden 79.812 Tesla Model S eller 615.384.615 kg melkesjokolade. Uansett hvordan du vrir på det, så er det vanvittig mye penger.
Det er likevel peanøtter sammenlignet med de kr 2.438 milliardene vi har i boliglån. Men hvor lån med pant i fast eiendom(er) har lav rente, så er forbrukslån et annet beist. Med høye renter blir det en dyr affære for den som lar seg friste. Bare se satsene her på forbrukslån.no. Selv om forbrukslån utgjør knappe tre prosent av husholdningenes gjeld, så er det gjelden som øker mest blant nordmenn flest.
Det får meg til å undre: Hva feiler det oss?
Forbrukslån er noe svineri
To ting gjør forbrukslån til et grisete produkt:
- Store terminbeløp
- Skyhøye renter
Terminbeløpene kan knekke økonomien
Det er ikke den høye renten som er verst. De månedlige rentekostnadene blir sjelden store med små lånebeløp. Avdragene derimot kan bli tunge å bære, da mye penger skal tilbakebetales raskt. For eksempel vil kr 95.000,- til 16,9% effektiv rente over 2 år koste omtrent kr 4.750,- i renter, termingebyr og avdrag i måneden. Det kan fort ende i luksusfellen for en stakkar med skakkjørt økonomi.
Renten på forbrukslån er skyhøy
For eksempel tar Komplett Bank lett 16,9% effektiv rente for kr 65.000 over 5 år. Det inkluderer termin- og etableringsgebyr. Totalt vil herligheten koste lånetaker kr 94.333,-, hvis man følger nedbetalingsplanen. Jeg er ingen professor i matematikk, men det høres ut som særdeles dårlig butikk. Ikke rart forbrukslån gjerne omtales som en «forbrukerfelle«.
Et eksempel: Hva vil TV`en koste med forbrukslån?
La oss si jeg kjøper en stilig TV.
Jeg ser Elkjøp har en fin 78 tommers smart TV fra Samsung til kr 62.995,-. Ikke det at jeg har peiling, men den er dyr og produsenten er kjent. Siden jeg har lite kontanter, så kjøper jeg meg litt «økonomisk frihet» med et forbrukslån, slik de gjerne gjør i reklamen. Dette lånet løper så over 5 år til ca. 19% effektiv rente. Uvitende om totalen, betaler jeg terminbeløpet på kr 1.584,- hver måned, og nyter luksusfellen med god samvittighet.
Alt i alt vil TV`en koste meg kr 95.066,-.
Ja, du leste korrekt.
Det er kr 32.071,-(kr 95.066 – kr 62.995) rett ut av vinduet. Minus et luksushotell, tilsvarer det hva jeg betalte for en måneds galskap i Sør-Øst Asia i sommer.
Som min far pleier å si: «Det er dyrt å være fattig.»
Ikke at alle som tar opp forbrukslån er fattige. De kan like gjerne ha høyere utdannelse, eie egen bolig og ha grei inntekt, skal vi tro Bent Gjendem hos nystartete Monobank.
Økonomiske analfabeter finnes visst i alle samfunnslag.
Det finnes ingen gode grunner til å ta opp forbrukslån
Har du ikke råd til å kjøpe noe uten å ta opp forbrukslån, så har du egentlig ikke råd.
Så enkelt er det.
Alle trenger en buffer
Hvis vaskemaskinen plutselig dør, så er det greit å kjøpe ny. Vi kan jo ikke løpe rundt å stinke ned lokalmiljøet heller. Men må du ty til forbrukslån, så er det noe galt med økonomien din. Man skal allerede ha lagt penger til side for slikt. Det kalles å ha en «buffer«, og er noe økonomene i media elsker å skravle om.
Hvis du ikke har har penger til uventede hendelser, så er i dag en fin dag å starte sparingen.
Hva med forbrukslån som egenkapital?
For å kjøpe en 2-roms til kr 3 millioner, må du for øyeblikket hoste opp minst kr 450.000,- i egenkapital. Bankene blåser i hvor disse pengene kommer fra, så enkelte tyr til forbrukslån for deler av beløpet.
Det er en dårlig ide.
Forbrukslån svekker nemlig betalingsevnen. Låner du for eksempelvis kr 50.000,- over 2 år til 20% effektiv rente, så er det ca. kr 2.450,- i terminbeløp månedlig. Det er penger som kommer i tillegg til renter og avdrag på boliglånet. Hvis en allerede sliter med å spare penger til egenkapital, så er forbrukslån det siste du trenger.
Hva hvis jeg allerede har forbrukslån?
Da er du i trøbbel.
Å ha forbrukslån kan ses som at noen har satt fyr på bankkontoen din. Hvor lenger du venter med å slokke brannen, desto mindre penger blir det igjen til deg.
Det gjelder derfor å handle kjapt.
Hvordan nedbetale forbrukslån raskt:
1.Få oversikt: Undersøk hvor mye penger du skylder.
Dette er viktig. Jo mer gjeld, desto hardere bør kostnadene reduseres, samtidig som inntekten økes.
2. Levekostnader: Kutt kostnadene inn til benet.
Raskeste veien til å spare mye penger kjapt er å redusere levekostnadene drastisk. Her gjelder det å se på alle muligheter og ingen ting er hellig.
Målet er å gjøre gapet mellom kostnader og inntekt så stort som mulig.
Les også: Hvordan jeg klarte å spare kr 224.500,- på ti måneder
3. Inntekt: Å kutte kostnader er ikke nok.
En dramatisk reduksjon i levestandard kan ende i en livsstil du ikke orker opprettholde. Det gjelder særlig hvis man har lav inntekt. Det er derfor viktig å ta grep for å øke inntekten i samme slengen.
Noen muligheter kan være:
- Jobb overtid
- Skaff deg en deltids-jobb
- Ta betalt for å lære andre noe du er flink i
Les også: Tips til å tjene ekstra penger ved siden av fulltidsjobb
4. Nedbetal lånet: ALLE pengene du har til overs skal brukes til å nedbetale lånet.
Gi deg ikke før gjelden er utradert.
Når du er kvitt svineriet, kan du klappe deg velfortjent på skulderen. Lov deg så på tro å ære at du aldri skal gjøre noe så idiotisk, som å ta opp et forbrukslån igjen.
Kjære lesere, har dere selv hatt forbrukslån? Og hva tenker dere om at jeg er såpass negativ til produktet?
Litt pussig at det dukker opp en reklame for nettopp forbrukslån nederst i saken din. 🙂
Hei Rune,
Så det. Google Adsense tilpasser annonsene etter innholdet, eller hva de mener du har interesse av. Tydeligvis fanger de ikke opp at dette er et over snitt negativt ladet innlegg om forbruksfinansiering.
Hehe, skjønner logikken, synes det bare var litt morsomt.
Liker bloggen din godt, for meg er den relativt nyoppdaget. Mitt «opplegg» på privatøkonomi har hele tiden vært å ha positive finansposter. Når jeg startet opp var det litt bedre renter å få. Dette klarer jeg enkelt i dag da boligen er nedbetalt og porteføljen stort sett består av utbytteaksjer. 70% av dette er egenkapitalbevis i sparebanker. Disse betaler ut typisk mellom 5-10% i utbytte. Og overskuddene (resultat pr aksje) ligger gjerne mellom 10-15%. Jeg reinvesterer alt i nye aksjer. Mitt mål har vært at finansinntektene (dvs utbytte) skulle dekke mine faste utgifter (som ligger på rundt 20.000). Pr i dag ligger jeg på ca 60% av dette, dvs. rundt 140.000 i året. Interessant å høre om du eller noen andre lesere har synspunkter på denne strategien og egenkapitalbevis som spareform.
Min akilleshel er forøvrig at vi eier to biler, en 2011 og en 2012-modell. Uten tvil største utgiftspost selv om det ikke er snakk om store og dyre biler…
Hei,leste for ikke så lenge siden om utbytteinvesteringer,der var de veldig positive,er hovedstolen stor nok,kan du jo leve av feks deler av utbytte. Har ikke vært borte i denne spareformen,er det bare norske spbanker du er inne i? Takk for bra info !
Hei, jeg har investert i 8-9 av de største sparebankene på Oslo Børs, de største postene er Sparebanken Nord, Sparebanken Øst og Sparebanken Vest. Har også Veidekke og Aker BP i porteføljen, sistnevnte har jeg hatt lenge – har hittil vært en del av vekstporteføljen min, men med dagens utbyttenyheter flyttes den over til utbytteporteføljen. 🙂
Til neste år ønsker jeg å reinvestere i utbytteaksjer i Sverige og Danmark. Har ikke blinket ut noe her ennå.
Kommentaren av Anonym kl5:33 er meg, Rune. 🙂
Hei Rune,
Viktig med litt fjas i kommentarfeltet, hehe.
Gøy å høre at du har solide mål med en gjennomtenkt plan i grunn. Hvorvidt egenkapitalbevis er best, kommer an på. Selv ville jeg kanskje vært bekymret for å ha såpass stor eksponering til Norge. Det blir som å plassere alt i et knippe enkeltaksjer, hvis fremtid er fullt og holdent avhengig av at det går bra i norsk økonomi. Kort sagt: risikoen er stiv. Spørsmålet er hvor mye man ønsker å vedde på det? Jeg hadde nok gjort anderledes, men det er nå meg.
Jeg er egentlig litt enig med deg om at min portefølje er litt for konsentrert om Norge og sektorvis litt for tung mot sparebanker. Så fremover kommer nok sparingen til å skytes inn i nye land/ sektorer. For tiden tvinger jeg meg selv til å spare litt mer i bankinnskudd også. Ønsker å ha en liten krigskasse lett tilgjengelig, selv om avkastningen her bare er 0,5% (dvs tap etter skatt og inflasjon).
Når det gjelder indeksfond er jeg positiv, men er litt redd for at aksjene i disse porteføljene blir litt feilpriset når «alle» skal inn i indeksfond som følge av globale lave renter. Har du noen synspunkter på det?
Hei Rune,
Høres fornuftig ut. Er selv bekymret for prisingen av omtrent det som finne av aktivaklasser i den vestlige verden, så ser den. Samtidig er det ingen fare for at alle vil gå inn i indeks. Det er strider mot menneskets natur, og vil sannsynligvis aldri skje. Lest meg litt på hvordan indeksfond og aktiva fond(hvis du finner gode) kan komplementere hverandre i langsiktige porteføljer. Interessante tanker, men har ikke noen ytterligere synspunkter på det for øyeblikket.
Ikke bare en men 2 reklamer for forbrukslån nederst i artiklen ?
Sånn er det med Google Adsense. Bare hyggelig å kunne bidra med litt humor i hverdagen 😉
Takk for et bra innlegg.
Det kan vel også nevnes at Forbrukslån er en god ide hvis alternativet er verre. Forbrukslån har jo en ond tvilling som heter krefittkortlån, som kan ha enda høyere rente igjen. Har man flere kredittkort med gjeld på og høy rente, ville jeg f.eks. samlet dem i ett forbrukslån til den laveste renta jeg kan finne (hvis det ikke går an å bake det inn i boliglånet). Deretter betale det ned aggressivt. Poenget mitt er vel at det et vanskelig å være kategorisk på at forbrukslån alltid er en dårlig ide, selv om det som regel er det 🙂
Angående nye tema – skulle ikke du skrive om giring? Låne penger for å sette i indekslån? Jeg er nysgjerrig på det.
Nå er vel ikke alle disse forbrukslånene belagt med renter. Vil tro all utestående beløp på kredittkort er med i statistikken, selv om den betales i tide og følgelig ikke belastes med renter? Det er ikke uvanlig at jeg har 17 000 kr. utestående på kredittkort (spesielt ved urefunderte reiseregninger o.l.), men det blir betalt inn fullstendig måneden etter.
Helt enig med deg, forbrukslån har eg aldri ofra ein tanke på. Såg forresten ein episode av luksusfellen for ei tid tilbake, der var det ein kar som hadde rota seg inn i noko so heite sms lån, hadde aldri høyrd om det så sjekka det litt nærmare opp og fant ut at enkelte sms lån har oppimot 79 % effektiv rente!! Då begynde det å bli faretruande skummelt!
Tatt opp 50 000,- i kredittkortgjeld for å betale et kjøkken – 6 måneder rentefritt og nedbetalt på forfallsdato etter å ha spart opp beløpet ila 6-måneders perioden.
Benytter man seg av kreditt på en god måte kan man tjene noen kroner på det, men ikke anbefalt om du ikke vet at du tjener beløpet inn eller har penger stående til å betale på forfall
Det virker som om din hypotese er at folk som tar opp forbrukslån generelt sett er økonomiske analfabeter. Min hypotese er at folk som tar opp forbrukslån generelt sett prøver å tette huller i egoet sitt via forbruk og gir faen i kostnaden. De liker å kunne føle seg «mektige» nok til å kunne kjøpe hva de vil, når de vil, koste hva det koste vil.
Dette ville jeg også tru var tilfellet i mange saker. Men, jeg trur økonomisk analfabetisme og hull i/stort ego går hånd i hånd.
Jeg trur det er ganske normalt å kjøpe seg luksus før man faktisk har råd til det. Er vel derfor det kalles luksusfellen.
Det er allikevel en enda dypere forklaring enn ego/økonomisk analfabetisme. Mennesker er ikke laget for å spare. Vi har alltid levd fra hånd til munn, og det er det vår hjerne er programmert til. Å spare krever enormt med ressurser. Det er jo derfor folk blir feite også. For vi var vant til å bare spise det som var. Nå blir vi bombardert med mat som er laget for at vi skal få vann i munnen og spise mest mulig. Produsentene har bevisst gått rett inn i reptilhjernen vår, for at vi skal kjøpe matvarene. Det samme kan sies om det meste av forbruk vi gjør. Produsentene gjør naturligvis alt de kan for å selge oss ting, og de prøver å gå rett til reptilhjernen hver gang. Det er også veldig lett å la være og spare. Det krever faktisk mye mindre ressurser å kjøpe ting på kreditt, enn å kontrollere seg. Det er lett å ikke ta tak i seg selv. Det er hardt å gjøre noe med det. Derfor blir folk feite. Derfor havner folk på luksusfellen. Men, jeg trur de fleste som henger på siden her har lært, og er i prosessen med å lære at det som gjør deg glad i dag, ikke nødvendigvis gir deg et bra liv i fremtiden. Og det trenger ikke å være så komplisert.
Kan legge til en quote av Charlie Munger på temaet:
«»It’s waiting that helps you as an investor, and a lot of people just can’t stand to wait. If you didn’t get the deferred-gratification gene, you’ve got to work very hard to overcome that.»
For min del så elsker jeg det stoiske livet. Det har blitt en livsstil. Og jeg startet livet som en uten impulskontroll. Jeg skjønte nok litt tidlig at hvis jeg ikke vil leve som foreldrene mine, så må noe gjøres. Og den sitter hardt helt inn til beinet.
Hei Thomas,
Takk for en herlig kommentar. Helt enig med deg – vi mennesker er ikke skrudd sammen for å spare. Det krever vanvittig disiplin å ikke svi av lønnslippen før pengene er konto. Nettopp derfor ting som kredittkort og forbrukslån fort ender i økonomisk undergang for mange. Kontroll er tingen, og jeg er helt enig – den sitter langt inne!
Først, takk for en fin blogg med veldig vettuge synspunkter. Din ide og investerings filosofi har mye for seg. Selv om jeg mener at du vil få store problemer med å opprettholde porteføljeverdien i skikkelige nedgangstider uten en stor inntektskilde i bakhånd. Det lar seg selvsagt ikke gjøre nå når porteføljeverdien har kommet opp på et slikt nivå som du i dag har. Så i perioder med stor nedgang, vil din realistiske kapitaltilførsel fra andre kilder ikke på langt nær nok være stor nok til å opprettholde porteføljeverdien. Det må du bare leve med dersom du ikke ønsker å redusere eksponeringen i perioder du vurderer sannsynligheten for nedgang som stor.
Ola Nordmann er gjennom mange år nå blitt svinfeit på for høye lønninger og enda mer forvokst på billige penger. En lite trimma versjon med svak økonomisk innsikt. Som en stor bil med liten motor. Vi har politikere som mest av alt opptrer som grådige fugleunger. De gjenspeiler Ola Nordmann. En fugleunge som med tid og stunder skal møte en virkelighet på egne ben. Alltid med nebbet åpent og kontinuerlig grådig skrikende etter mer. Hele det norske samfunnet har gjort seg avhengig av lett tilgang på penger. Lette penger gir lette tanker og hoder. Ola nordmann svever på sin vei. Ingen vanskelige økonomiske beslutninger trenger å bli tatt sålenge vi kan bruke av oljeformuen vår. Og vi synes det er ekstra viktig og gjevt å utad fremstå som en diplomatisk stormakt som spiller på de store arenaene sammen med de store gutta. Vi bruker store pengesummer på et UD med sitt korps av skrivebordsvante diplomater som lever hele sitt yrkesaktive liv i et godt beskyttet miljø. Disse disiplene sendes ut for å vise verden den rette vei. Godt utdannet er de, disse grønnskollingene i livets harde skole.
Ola Nordmann kjenner ikke lenger kronas verdi. Og vi har troende sentralbanker som tilber økonomisk vekst som det overordnede bud mens de leker i sandkassa si med sine sofistikerte teoretiske modeller. Eksperimenterer med stadig billigere penger. Og forundrer seg over rentedopets manglende effekt. Klør seg i hode over at de generelle inflatoriske virkningene er så små, mens boligprisene derimot skyter i været.
I sånne tider er det greit å være trader med kort horisont. Jeg løper med saueflokken enn så lenge. Er riktignok ikke den fremste frontrunneren, men ligger godt plassert langt fremme, men søker bevisst posisjon ut mot siden av flokken og klar til å komme meg ut av flokken når tiden føles moden. Det er en strategi som passer meg og min risikopreferanse. Når farten øker så øker man selv farten inntil man synes at farten er for stor eller distansen for lang. Så kaster man seg ut helt, og angrer når man ser at som oftest så løper flokken et godt stykke til før stupet er der. Poenget er da å ikke dvele for lenge på det man gikk gipp av her, men heller å intensivere jakten på å finne neste saueflokk å løpe med. Og sånn går nå dagan. For en trader, da vel å merke.
Hei Trader,
Takk. Hyggelig å høre at du liker den vesle bloggen.
Jeg vet. I følge mine beregninger kan jeg holde på dagens strategi frem til porteføljen når ca. kr 1 million. Etter det må jeg belage meg på å se porteføljen falle i verdi fra tid til annen. Samtidig er det fin motivasjon til å tjene mer penger 😉
Ellers ser jeg resonnementet ditt for å ha kort horisont. Dessverre er det svært få som lykkes med kortsiktig trading. Folk flest kan generelt vise til elendige resultater på den fronten, og bør derfor holde seg til aksjefond.
Samtidig er jeg helt enig i: «Hele det norske samfunnet har gjort seg avhengig av lett tilgang på penger.» Tror det gjelder for det meste av den vestlige verden, men kanskje spesielt her hjemme, hvor vi fyrer opp boligmarkedet til de grader. Krysser fingrene for at det hele ikke eksploderer i en sky av dritt.
Ja, det ligger an til en real test for de forbruksfortapte, feite og økonomisk analfabete hånd-til-munn individene som ønsker å omvende seg og kanaliseres til dette blogginnlegget som maner til forbruksfornuft samtidig som det florerer med forbrukslånsreklamer her…
Hei Mister,
Ja, er det ikke herlig hvordan Google Adsense viser de annonsene de anser som mest relevant for brukerne. Snakker om å ta feil. Tar for gitt at ingen av dere lesere er så blåøyde og trykker på noen av dem. Hvis så, kan dette prosjektet om å formidle kunnskap om økonomi og investeringer like gjerne legges ned. For da vil jeg tydeligvis ikke ha nådd igjennom 🙂
Har du lest denne, Finansnerden?
Litt deprimerende for oss som satser hardt på aksjefond…
http://www.dinepenger.no/penger/sparing/advarer-mot-blind-tro-paa-langsiktig-aksjesparing/23826557
Hei Klassereisen,
Absolutt. Ingen ting er garantert i aksjemarkedet, og det er vel poenget hans. Det finnes hele 30 års perioder hvor f.eks obligasjoner har gjort det bedre enn aksjer. Samtidig er det viktig å få frem at slikt er vanvittig sjelden. Har skrevet litt om historisk avkastning i aksjer og obligasjoner her: https://www.finansnerden.no/hvorfor-du-bor-investere-i-obligasjoner/