For å få bedre avkastning må du skifte fokus.
Da skal du ignorere hva politikerne sier, nyhetene og hva som skjer i aksjemarkedet fra en dag til den neste. For dette er ting du ikke får gjort noe med. Uansett hvor tett du følger børsnyhetene eller stirrer på aksjekurser, så blir ikke avkastningen din bedre.
Dette er derimot viktig for hvor mye pengene dine kan vokse:
- Hvilken risiko du tar
- Kostnadene du betaler
- Hvor lenge du er investert
- Hvor mye du investerer
- Atferden din
Skjønner du det er du allerede langt foran andre investorer.
La oss ta en nærmere kikk!
Her ser du hva investorer pleier å bruke tiden på, i stedet for det som betyr noe for hvor mye penger det kan bli.
Innholdsfortegnelse:
Null kontroll på avkastningen
Globale indeksfond har gitt 14,5% gjennomsnittlig årlig avkastning siden januar 2015. Men avkastningen har ikke vært så jevn som den kan fremstå. For eksempel har det globale aksjemarkedet falt 20% eller mer ni ganger siden 1971, og sist i 2020.
Ja, avkastningen kan variere mye.
Ta den årlige avkastningen de siste åtte årene: 32,69%, 28,13%, -9,16%, 25,78%, 13,95%, -3,43% og 16,10%. Det ville vært supert om avkastningen var forutsigbar, men det er ikke slik aksjemarkedet fungerer.
I stedet svinger det opp og ned, som berg-og-dalbanen på Tusenfryd.
Viktig at du har riktig fokus
Ingen vet om den gode avkastningen vi har hatt siden 70-tallet vil fortsette. Den kan bli lavere. Ta for eksempel det verste børsfallet de siste 50 årene, da IT-boblen sprakk.
Fallet fra toppen startet i september 2000 og bunnet ut i februar 2003 – nesten to og et halvt år senere. Veien tilbake var enda seigere, og tok rundt 13 år.
Så hvordan avkastningen blir i praksis vet du ikke før du står der om ti år.
Tips: Fokuser i stedet på det du kan kontrollere, og som faktisk betyr noe for hvor mye pengene dine kan vokse. Det vil si kjedelige ting, som hvilken risiko du tar, kostnader, beløpet du investerer, hvor lenge du er investert og atferden din.
Full kontroll på risikoen
Du bestemmer selv hvilken risiko du tar når du velger investeringer. Mens risikable investeringer, som aksjefond, bidrar med høy risiko og mulighet for god avkastning, bidrar kjedelige rentefond med stabilitet og jevner ut avkastningen i en portefølje.
Det betyr kanskje mest for hvilken avkastning du får over tid.
Mindre avkastning og risiko med rentefond
Si du investerte 100 000 kroner i KLP Kort Horisont 1. januar 2020. Du er risikoavers, så fondet er et fond-i-fond som består av 20% aksjefond og 80% rentefond.
Da ville du hatt 112 000 kroner litt over fem år senere. Det er 90 000 kroner mindre enn om du hadde investert i aksjefondet KLP AksjeVerden Indeks i stedet.
Til gjengjeld ville du knapt merket børsfallet i 2020. Lavere avkastning er prisen du betaler for å slippe de verste svingningene.
Tips: Jo høyere andel aksjefond i forhold til rentefond du velger, desto høyere avkastning og større svingninger, og motsatt.
Andelen aksjefond og rentefond du velger påvirker hvor store svingningene blir, men også hvilken avkastning du kan forvente. (Kilde: Morningstar)
Full kontroll på kostnadene
Det er lurt å ikke betale mer enn du må for fond. For jo mer du betaler for kjøp og salg, forvaltning, plattformgebyr og mer, desto mindre avkastning blir det på deg.
Fra ett år til det neste ser du ikke forskjell. Men over tid kan selv små prisforskjeller bety at du går glipp av mye penger.
La meg forklare.
Kostnader bremser avkastningen
Si du investerte 100 000 kroner i et globalt aksjefond som kostet 1% i året og oppnådde 7% årlig gjennomsnittlig avkastning over 20 år.
Da ville du endt med nesten 387 000 kroner før skatt og inflasjon.
Men hva om du i stedet betalte 1,5% for det samme fondet? Da ville du endt med “bare” 352 000 kroner. Eller nesten 35 000 kroner mindre fordi du betalte 0,5% i året mer.
Etter 40 år ville du her gått glipp av nesten 260 000 kroner! Eller omtrent 2,6 millioner kroner om du i stedet investerte en million kroner.
Slik legger høye kostnader brems på hvor mye pengene dine kan vokse.
Tips: Så kjøp fond hos en fondsplattform som gir deg lave priser. Det er det enkleste grepet du kan gjøre for å få bedre avkastning. På samme måte bør du velge kryptobørser som gir deg lave priser om du skal ha bitcoin.
Hva som skjer om du investerer en million kroner og betaler 0,5% i året for mye for aksjefond.
Full kontroll på hvor lenge du er investert
Du bestemmer selv når du skal bruke pengene du har investert. Kanskje ønsker du å sikre en trygg tilværelse som pensjonist?
Eller kanskje er målet ditt mer flytende?
I så fall er det ikke så farlig å utsette om du skulle være uheldig å treffe et børsfall rett før pengene skal brukes. Kan du være investert lenger, er det en fin måte å øke sjansen for at du ender med nok penger til det du ønsker.
Superkraft å kunne være investert lenger
Si du hadde en million kroner i et globalt indeksfond 1. mars 2007. Målet var å doble pengene i løpet av åtte år for å kunne kjøpe hytte på fjellet.
Noen måneder senere brøt finanskrisen. Indeksfondet ditt falt nesten 50% i verdi, og du var på det meste en halv million kroner i minus.
Heldigvis snudde aksjemarkedet opp i mars 2009.
Derfra hentet markedene seg sakte inn. Men da du skulle bruke pengene i mars 2015 hadde du kun 1,7 millioner kroner, og fortsatt 300 000 for lite.
Men du kunne vente, og to år senere, i mars 2017, hadde aksjemarkedet steget nok til at du nådde målet om å ha 2 millioner kroner.
Tips: Litt tålmodighet kan ta deg langt. Så kan du være investert lenger, blir det som en superkraft, om avkastningen ikke skulle bli som forventet.
Utviklingen i et KLP AksjeGlobal Indeks N fra 1. mars 2007 til 1.mars 2015 og 2017. (Kilde: Morningstar)
Full kontroll på beløpet du investerer
Du bestemmer selv hvor mye du vil investere, og det har mye å si for sluttresultatet. Inntekten din har selvsagt noe å si. Men når det kommer til stykket er det du som avgjør.
Kompenser for lav avkastning
Si du investerte 5 000 kroner i et globalt indeksfond hver måned i ti år. Da ville du endt med rundt en million kroner om du fikk 10% årlig gjennomsnittlig avkastning.
Men investerte du 6 500 kroner hver måned og fikk 5% årlig gjennomsnittlig avkastning, så fikk du det samme. Ved å investere bare 1 500 kroner mer i måneden ville du kompensert for at avkastningen ble lavere, og fått samme resultat.
Tips: Bekymrer du deg for at avkastningen i aksjemarkedet skal bli lavere enn forventet? Da er det godt å vite at du kan kompensere ved å investere mer underveis.
Her ser du hvordan du kan kompensere for lav avkastning ved å investere mer.
Litt kontroll på atferden
Det er opp til deg om du vil lære og bli en bedre investor. Mye handler om å kontrollere reaksjonen din på hva som skjer i markedene. Jeg sier ikke at det er lett, men du kan gjøre grep for å redusere sjansen for at følelsene tar overhånd.
Aller viktigst?
Lag en portefølje du kan leve med. En som gir deg god sjanse til å oppnå avkastningen du trenger, samtidig som at risikoen ikke blir for høy.
Det er også lurt å ha på plass prosesser som tvinger deg til å kjøpe billig og selge dyrt, fremfor å handle ut i fra følelser. Det kan være enkelt: Som at du rebalanserer porteføljen en gang i året, for eksempel på bursdagen din.
Et annet tips er å automatisere fondskjøp med en spareavtale eller to. Lær av feilene andre investorer gjør. Det er alltid billigere å lære av andre enn å gjøre de samme feilene selv.
Den dyreste feilen?
Si du og en kollega investerte hver en million kroner i et globalt indeksfond 1. januar 2020, rett før pandemien rammet.
Kollegaen din fikk panikk og solgte alt på bunn 16. mars 2020, og tok et tap på nesten 142 000 kroner. Pengene satte han på bankkonto til 1% årlig rente.
Du derimot greide å ri av børsuroen, og endte med over 1,41 millioner kroner 31. desember 2021 – hele 556 000 kroner mer enn kollegaen din!
Moralen i historien? Aldri selg aksjefond under et børsfall om du ikke må.
Utviklingen på 1 million kroner investert i et globalt indeksfond fra 2020 til og med 2021 om du var investert og om du solgte på bunn.
For å oppsummere: Skal du få bedre avkastning på sparepengene dine, må du fokusere på det som teller. Det handler om hvilken risiko du tar, kostnader, hvor lenge du er investert, hvor mye du investerer og atferden din. Mer skal det ikke til før du begynner å se betydelig bedre resultater.