Her går jeg i dybden på tolv høyrentefond, og forteller deg hvilket som jeg mener er best.
Det er ikke lett å finne gode høyrentefond. Bankenes reklame kan blende, og forvalterne som er best på å snakke får mest oppmerksomhet i media. I verste fall kan du ende med høyrentefond som går under i en krise, som Forte Kreditt under pandemien i 2020.
Jeg har allerede laget en guide som forklarer hvordan du går frem for å velge høyrentefond. Men det er ikke så lett å gjøre i praksis. Du får derfor her en gjennomgang av tolv høyrentefond, og jeg runder av med å fortelle hvilke som jeg mener er best.
I dette innlegget forklarer jeg:
- Hva som kjennetegner gode høyrentefond
- Hvilke høyrentefond du har å velge i mellom
- Hvordan jeg går frem for å finne beste høyrentefond
- Hvilke høyrentefond som er best
Hva kjennetegner gode høyrentefond?
Høyrentefond er rentefond som investerer i lån utstedt av selskaper med lav kredittkvalitet. Det vil si lån med dårligere enn kredittkarakteren BBB-. Dette er “high yield” eller høyrenteobligasjoner, og utstedes av selskaper med høy sjanse for å gå konkurs.
Avkastningen kan bli høyere enn i andre rentefond, som likviditetsfond og obligasjonsfond. Men vanligvis lavere enn i aksjefond over tid.
Jeg pleier å si at gode høyrentefond:
- valutasikrer lån som utstedt i utenlandsk valuta
- har minst rundt 75 investeringer i fondet
- Investerer utover Norge
- oppfører seg i tråd med hva som kan forventes
- har forvaltere som er til å stole og som kan håndtere risiko
- har lav pris
Fremgangsmåte: For å finne høyrentefond som lever opp til kravene over tar jeg utgangspunkt i denne guiden for å velge høyrentefond. Den forklarer hvordan du går frem for å identifisere fond som oppfyller kravene til hva jeg mener er gode høyrentefond.
Hvilke høyrentefond kan du velge i mellom?
Her har jeg valgt å fokusere på høyrentefond fra norske fondsleverandører. Jeg dropper derfor fond i annen valuta enn norske kroner. Det vil si at fond som Nordea 1 – European High Yield Bond ikke er inkludert.
Utenlandske høyrentefond ville uansett røket ut på kravet mitt om valutasikring.
Fondsfinans High Yield
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,60% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja
- Antall investeringer: 82
- Start: 2014
Alfred Berg Nordic High Yield
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,59% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja
- Antall investeringer: 67
- Start: 2013
First High Yield
- Investeringsområde: Norden, men også noe utenfor
- Forvaltningsavgift årlig: 0,91% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja
- Antall investeringer: 77
- Start: 2011
Heimdal Høyrente
- Investeringsområde: Norge
- Forvaltningsavgift årlig: 0,89% hos Nordnet
- Valutasikret: –
- Antall investeringer: 69
- Start: 2017
Landkreditt Extra
- Investeringsområde: Norge
- Forvaltningsavgift årlig: 0,59% hos Nordnet
- Valutasikret: –
- Antall investeringer: 51
- Start: 2012
Storebrand Nordic High Yield
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,69% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja
- Antall investeringer: 96
- Start: 2023
Holberg Kreditt
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,59% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja
- Antall investeringer: 45
- Start: 2011
DNB High Yield A
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,76% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja
- Antall investeringer: 158
- Start: 2013
Kraft Høyrente
- Investeringsområde: Norge
- Forvaltningsavgift årlig: –
- Valutasikret: –
- Antall investeringer: 58
- Start: 2019
Vibrand Kreditt
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,59% hos Nordnet
- Valutasikret: Nei
- Antall investeringer: 97
- Start: 2018
Arctic Nordic Corporate Bond
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 0,55% hos Nordnet
- Valutasikret: Ja, forvalter vurderer hvert lån
- Antall investeringer: 123
- Start: 2010
Pareto Nordic Corporate Bond A
- Investeringsområde: Norden
- Forvaltningsavgift årlig: 1,1% hos Nordnet
- Valutasikret: Vet ikke, ga opp
- Antall investeringer: 168
- Start: 2013
Hvilke høyrentefond er best?
Flere av høyrentefondene nevnt over fortjener ikke pengene dine. Noen har få investeringer i fondet, investerer kun i Norge eller er dyre. Andre igjen valutasikrer ikke lån utstedt i utenlandsk valuta, og gir deg valutarisiko med på kjøpet.
Valutasikring
Ikke vær redd høyrentefond som investerer i lån utstedt i utenlandske valuta. Men da bør forvalter bruke valutasikring.
Høyrentefond fra norske fondsleverandører valutasikrer vanligvis lån utstedt i utenlandsk valuta. Men det er forskjeller. I noen høyrentefond vurderer forvalter hvorvidt hvert enkelt lån skal sikres eller ei. Mens andre bruker det ikke.
Jeg stryker derfor Vibrand Kreditt, som ikke valutasikrer lån utstedt i utenlandsk valuta. Det kommer frem av fondets prospekt, som du ser under.
Jeg hiver også ut Pareto Nordic Corporate Bond, da det er uklart om forvalter valutasikrer eller ei. Her ga jeg opp etter å ha lest i gjennom fondets prospekt på 155 sider.
En bønn til Pareto: Gjør det tydeligere hvordan fondet deres faktisk investerer.
Antall investeringer i høyrentefond
Rundt 100 investeringer er bra i høyrentefond, så mellom 75 og 100 pluss bør være tilstrekkelig. Det er viktig så ikke risikoen i fondet blir unødvendig høy.
Jeg stryker derfor Landkreditt Extra som har kun 51 obligasjoner i fondet. Holberg Kreditt ryker også, da fondet kun har 45 obligasjoner.
Forvalterne i Landkreditt og Holdberg har nok styr på risikoen. Men få investeringer i fondet betyr større konsekvenser for meg når en eller flere investeringer feiler.
Investerer utover Norge
Markedet som høyrentefond velger investeringer fra er begrenset. Spesielt i Norge, hvor det meste er innen olje og gass. For eksempel var Forte Kreditt som gikk under i 2020, tungt investert i kriserammede selskaper i den norske energisektoren.
Jeg ønsker derfor høyrentefond som kan investere også utenfor Norge.
Minst Norden.
Derfor stryker jeg Heimdal Høyrente, som fokuserer på norske selskaper. Markedet for høyrenteobligasjoner er lite og da synes jeg det er dumt å begrense til kun Norge.
Kraft Høyrente strykes også fra listen av samme årsak. Jeg skjønner heller ikke forskjellen på andelsklasse A og B for dette fondet.
Etter å ha gravd meg gjennom et prospekt fra Luxenburg på 255 sider ga jeg opp.
Del gjerne i kommentarfeltet om du vet.
Hvordan har fondene oppført seg?
Du trenger minst 5 års historikk i et høyrentefond for å kunne å si noe om:
- forvalters evne til å håndtere risiko
- forvalters evne til å oppnå en fornuftig avkastning over tid
Siden Storebrand Nordic High Yield ble etablert i 2023 ryker det ut her.
Da sitter vi igjen med:
- Fondsfinans High Yield
- First High Yield
- Alfred Berg Nordic High Yield C
- DNB High Yield A
- Arctic Nordic Corporate Bond A
Hvordan har fondene oppført seg i dårlige perioder?
Oljekrisen i 2014-2016: Noen høyrentefond tar høyere risiko enn andre. Under ser du at FondsFinans High Yield og Alfred Berg Nordic High Yield falt rundt 30% under oljekrisen. Begge fondene fikk nye forvaltere i 2016, så noen fikk nok svi for å ha tatt for høy risiko.
Samtidig var First High Yield nesten ikke rammet – utrolig!
Korona-pandemien i 2020: First High Yield og Fondsfinans High Yield falt 25%-28% da pandemien traff oss. DNB High Yield og Alfred Berg Nordic High Yield var ned rundt 20%, mens Arctic Nordic Corporate Bond var ned omtrent 18% på det meste.
Det tyder på at First High Yield og Fondsfinans High Yield ligger noe lenger ut på risikoskalaen enn de andre.
La oss se om risikoen i fondene står i forhold til avkastningen.
Hvordan har avkastningen vært?
Årlig gjennomsnittlig avkastning i fondene siste 5 år per 26. oktober 2023:
- Alfred Berg Nordic High Yield C: 7,4%
- Fondsfinans High Yield: 6,23%
- Arctic Nordic Corporate Bond A: 5,2%
- First High Yield: 3,9%
- DNB High Yield A: 2,8%
Fondsfinans High Yield og Alfred Berg Nordic High Yield har gitt høyest avkastning de siste fem årene. Med Arctic Nordic Corporate Bond på tredje plass. Sett i lys av hvor mye fondene falt under krisen i 2020, virker fondet fra Alfred Berg mest attraktivt.
Merk: Hadde fondene fra Fondsfinans og Alfred Berg hatt de samme forvalterne som under oljekrisen, ville jeg her ha strøket dem. Men de ble byttet ut i 2016. Jeg synes derfor ikke det er riktig å legge skylden for hodeløs risiko i 2014-2016 på dagens team.
Samtidig stryker jeg DNB High Yield på grunn av lav avkastning de siste årene.
Er forvalter til å stole på?
Du ønsker høyrentefond som forvaltes av folk som gjør hva de sier, og som ikke skjuler dårlige resultater. Du vil også ha folk som har forvaltet fondet i flere år, uten store endringer i bemanningen eller katastrofer underveis.
Det finner du ut ved å :
- Google forvalterne i fondet. Du ønsker ikke å gi pengene dine til folk som har opptrådt uredelig eller vært knyttet til skandaler
- Undersøk hvor lenge ansvarlig forvalter har vært i jobben. Her vil du ha en erfaren forvalter som har vist å kunne håndtere risiko
- Les et par av fondets rapporter, spesielt fra vanskelige perioder som korona-krisen i 2020. Da skjønner du fort om de er troverdige
Alfred Berg Nordic High Yield C forvalterteam: Henrik Emil Høyerholt, Maria Granlund og Anna-Karin Hempel.
Ikke noe uvanlig. Høyerholdt har forvaltet fondet siden 2016, mens Granlund og Hempel ble del av teamet i 2022.
Fondsfinans High Yield forvalterteam: Erlend Lødemel og Peter Rohn.
Ikke noe uvanlig. Lødemel har forvaltet fondet siden 2016, mens Rohn ble med i 2023.
Arctic Nordic Corporate Bond A forvalterteam: Trond Tømmerås og Vegard Kjølhamar.
Ikke noe uvanlig. Tømmerås har forvaltet fondet siden 2010, og Kjølhamar kom til i 2019. Skulle jeg peke på noe så er det skandalene i Arctic Securities.
First High Yield forvalterteam: Henry Grepstad.
Ikke noe uvanlig. Grepstad har forvaltet fondet siden 2011.
Kostnader
Du får Alfred Berg Nordic High Yield C, Fondsfinans High Yield og Arctic Nordic Corporate Bond A fra 0,42% til 0,95% årlig, avhengig av hvor du handler fond.
Under ser du hva høyrentefondene koster totalt i året hos ulike tilbydere av fond.
Nordnet:
- Alfred Berg Nordic High Yield C: 0,59%
- Fondsfinans High Yield: 0,60%
- Arctic Nordic Corporate Bond A: 0,55%
- First High Yield: 0,91%
DNB:
- Alfred Berg Nordic High Yield D: 0.60%
- Fondsfinans High Yield: –
- Arctic Nordic Corporate Bond R: 0,95%
- First High Yield: –
Kron:
- Alfred Berg Nordic High Yield C: 0,50%
- Fondsfinans High Yield: –
- Arctic Nordic Corporate Bond A: 0,49%
- First High Yield: 0,79%
Ikke noe feil med fondet fra First, bortsett fra prisen. Fondet koster fra 0,71% til 0,91% årlig. Det er fra 0,29% mer i året enn de andre.
Jeg stryker derfor også First High Yield fra listen min.
Hva er beste høyrentefond?
Da sitter jeg igjen med tre høyrenterfond som alle er gode i mine øyne:
- Alfred Berg Nordic High Yield
- Arctic Nordic Corporate Bond A
- Fondsfinans High Yield
Dette er alle høyrentefond som: Bruker valutasikring, har tilstrekkelig investeringer i fondet, investerer utover kun Norge, oppfører seg som høyrentefond skal, har forvaltere som er til å stole på og som har vist å kunne håndtere risiko og kan kjøpes til en fornuftig pris
Jeg kunne derfor velge hvilket som helst av dem. Men tvang du meg til å velge ett, ville jeg valgt Alfred Berg Nordic High Yield.
Fondene fra Fondsfinans og Arctic er også gode. Ut fra avkastningen sett i forhold til risikoen, opplever jeg likevel at fondet fra Alfred Berg er hårfint bedre.
Unntak om jeg måtte handle fondet gjennom Sbanken til 0,75% i året.
Du ville jeg gått for et av de to andre høyrentefondene i stedet.
Takk for lærerik post. Visste ikkje at Sbanken tok xtra betalt – nytt spark i baken i retning av ny bank, men kva bank skal eg velge?
Enkelte fond er billigst et sted, mens andre fås til best et annet sted. Gjelder å følge med hvor du får best pris. Men ingen grunn til å overdrive heller. Er jo en verdi i seg selv å samle mest mulig på et sted.
Hei,
Ser at Heimdal Høyrente strykes på bakgrunn av det er begrense til kun Norge.
Da kan jeg komme med en liten oppklaring😊
Fondet investerer hovedsakelig i norske selskaper, vi har ikke begrenset det til kun Norge. Det er med andre ord åpning nordisk marked med hovedvekt Norge.
Heimdal høyrente kom seg raskt opp igjen, da korona kom.
Fondsfinans high yield brukte trolig lengst tid på å komme seg opp igjen. I tillegg falt den mye mer enn mange andre. Derfor valgte jeg ikke Fondsfinans.
Heisann, ærede Finansnerd!
Takker for et informativt innlegg.
Jeg leste i Dagens Næringsliv eller Finansavisen noe om at det forventes lite avkastning i aksjemarkedene det kommende tiåret.
Nå som rentene er høye og forventes å være høye i lang tid fremover, kan det da være mer gunstig avkastningsmessig sett å satse på et høyrentefond eller pengemarkedsfond i denne tidsperiden? Har du noen tanker om dette?
Selv så sparer jeg kun i aksjefond, for jeg har minst 10 års horisont. Samtidig ville det ha vært utrolig kjedelig og kanskje fått sett nesten ingen avkastning på sine sparepenger i aksjemarkedet det neste tiåret, dersom prognosen/antagelsen jeg leste slår til. Slik jeg ser det ville det da være bedre å spare ti år i rente- og obligasjonsfond for så å kjøpe seg inn i ulike indeksfond igjen.
Dog er ikke økonomiske nyheter det lette å bli klok på for tiden. Den ene dagen spås det og det, og den andre dagen noe annet. Men ja, jeg frykter en langvarig resesjon i markedet. Synd jeg ikke fikk med meg noe særlig av den eventyrlige oppgangen aksjemarkedet har hatt det siste tiåret. Jeg startet å spare under korona-tiden.
Tipp topp innlegg med solid dybde, akkurat slik jeg ønsker meg!
Er det mulig å ønske seg et tilsvarende innlegg for andre kategorier rentefond også (likviditetsfond/ pengemarkedsfond og obligasjonsfond)?
Hei! Er det noen grunn til at du ikke har tatt med Eika Kreditt i din analyse? Jeg har 50/50 Alfred Berg Nordic High Yield og Eika Kreditt, og sistnevnte har vist seg langt mer stabil, og med klart best avkastning siste halvår, og spesielt nå i høst.
Veldig god analyse. Artig at jeg har hatt i min portefølje to av de på topp tre i en lengre periode. Flaks:-)
Gøy å høre!
Hvilket Alfred Berg fond er det du anbefaler her, de har ett som bare heter R, ett som heter ACC R?
Godt spørsmål! Ser fondet i nøkkelinformasjonen til Alfred Berg Nordic High Yield R (NOK) er Alfred Berg Nordic High Yield C (NOK), som er fondet som er brukt i innlegget. Hos KRON heter fondet fortsatt Alfred Berg Nordic High Yield C, men Alfred Berg Nordic High Yield R i nøkkelinformasjonen (i det jeg skriver dette). Dermed virker det som at andelsklasse C og R (ikke ACC R) er samme fond. Jeg ville tatt en telefon til fondstilbyderen din eller Alfred Berg for å være sikker.
Kan se ut som de holder på å endre navn på andelsklassene i fondet og så er de ikke helt ferdig.